2025/10/13 by Johan Vorland Wibye · 1 voice
Social Sciences · #European and International Law Studies #Law in Society and Culture
paper · doi:10.18261/lor.64.8.5
openalex publication_date 2025/10/13 · openalex created_date 2025/10/14 · openalex updated_date 2026/07/31
Sammendrag Artikkelen undersøker implikasjonene av kunstig intelligens for norsk metodelære. Påstanden som forsvares, er at en vellykket metodisk kritikk av kunstig rettsanvendelse krever et oppgjør med metodelærens uttrykte forestilling om en normstyrt rettsanvendelse basert på empirisk tilgjengelige styringsrammer. Dette styringsperspektivet omfatter reelle hensyn, som er subjektivt formulert, men må være intersubjektivt forsvarlige for å regnes som juridisk akseptabel argumentasjon. Påstanden konkretiseres og utdypes gjennom en drøftelse av mulig kritikk vinklet mot at en kunstig intelligens mangler juridisk intuisjon, originalitet, evne til å håndtere rettslig usikkerhet eller begrunnelsesevne. Keywords kunstig intelligens metodelære reelle hensyn rettskildenormer rettsrealisme