2024/11/28 by Ola Tellesbø, Eivind Meland, Martin Jullum · 1 voice
Social Sciences · #European and International Law Studies
paper · doi:10.18261/fab.22.4.3
openalex publication_date 2024/11/28 · openalex created_date 2025/10/10 · openalex updated_date 2026/07/31
Sammendrag Bakgrunn: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i årene 2018–2023 dømt Norge i 23 saker om «retten til respekt for familieliv». Restriktive samværsregimer var hovedårsaken til menneskerettsbruddene. Dette kom særlig som en følge av «standarddommen» HR-2012-2309-A. Materiale og metode: Vi har benyttet statistiske permutasjonstester til å undersøke empirisk om Høyesterett har endret praksis fra tiden før den første EMD-dommen (Jansen mot Norge) til tiden etter. Det testes også på om nivået er økt etter HR-2012-2309-A. Resultat: Målt per dyade er lengden per samvær og samlet årlig samværsmengde statistisk signifikant redusert. Sammenlignet med HR-2012-2309-A har det vært en liten, men signifikant økning av hyppighet og samlet årlig samværsmengde. Konklusjon: Høyesterett gir mindre samvær enn noen gang. Dette står i kontrast til hva som har vært forventet etter EMD-dommene mot Norge for å sikre retten til respekt for familieliv. Nøkkelord barnevern EMD EMK Artikkel 8 samvær høyesterettspraksis empirisk undersøkelse rettspraksis