2025/05/12 by Tarjei Thorkildsen, Marthe Edvardsen · 1 voice
Social Sciences · #European Union Policy and Governance #European and International Law Studies #Government, Law, and Information Management
paper · doi:10.18261/arbeidsrett.22.1.6
crossref issued 2025/05/12 · crossref published 2025/05/12 · crossref published-print 2025/05/12 · openalex publication_date 2025/05/12 · openalex created_date 2026/01/02 · crossref created 2026/01/02 · crossref deposited 2026/01/02 · crossref indexed 2026/01/02 · openalex updated_date 2026/07/31
Sammendrag Arbeidsmiljøloven § 10-6 andre og ellevte ledd oppstiller en felles terskel for krav på overtidstillegg for heltids- og deltidsansatte. Nyere rettspraksis fra EU-domstolen, C-660/20 Lufthansa og de forente sakene C-184/22 og C-185/22 Dialyse gir grunn til å stille spørsmål ved om arbeidsmiljølovens regulering utgjør diskriminering av deltidsansatte. Artikkelen analyserer EU-domstolens praksis og setter avgjørelsene inn i en norsk kontekst. Forfatterne gir uttrykk for at det er forhastet å konkludere med at den norske overtidsmodellen er satt til side eller må endres som følge av den seneste rettspraksis fra EU-domstolen på området. Det gjelder både spørsmålet om den tradisjonelle norske ordningen utgjør en forskjellsbehandling i deltidsdirektivets forstand, og ikke minst om eventuell forskjellsbehandling er rettmessig begrunnet i sosialpolitiske formål. Nøkkelord deltid mertid overtid likebehandling forskjellsbehandling C-660/20 C-184/22 C-185/22