2025/06/04 by Løberg, Ida Bring
#NAV #arbeidsavklaring #arbeidsavklaringspenger #nedsatt arbeidsevne #regelverksendringer
paper · doi:10.60847/nav.5588
I 2022 ble det gjort endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP), som gir flere muligheter for å forlenge stønadsløpet. Før kunne brukere få et unntak fra treårsregelen, dersom helse var til hinder for å avklare arbeidsevnen i løpet av stønadsperioden. Nå kan brukere som har gode utsikter for å komme i arbeid i løpet av det neste året få et unntak, noe som gjør vurderingene mer framoverskuende. Endringene innebærer et skifte fra fortidsskjønn til fremtidsskjønn – fra å dokumentere hendelser som har skjedd til å vurdere brukerens fremtidsutsikter. I tillegg ble karensåret avviklet, noe som innebærer at brukere kan søke om AAP igjen umiddelbart etter endt stønadsperiode. I artikkelen undersøker jeg hvordan veiledere erfarer og praktiserer regelverksendringene fra 2022, herunder unntak fra treårsregelen og hvorvidt intensjonen bak regelverket blir ivaretatt. Intensjonen er at stønadsløpet skal tilpasses individuelle behov, uten å bli en passiv form for inntektssikring. Endringene skal også hindre uhensiktsmessige brudd i oppfølgingen. Dataene består av intervjuer med ansatte fra Nav-kontor og Nav arbeid og ytelser (NAY). Det er tre hovedfunn. Det første er at dagens regelverk gir større fleksibilitet, men kan også forlenge stønadsløpene. Fleksibiliteten gir, i tråd med intensjonen, større rom for å tilpasse varigheten til brukerens unike situasjon. Dette kan hindre uhensiktsmessige brudd i oppfølgingen. Likevel kan mer tid også ta noe av hastverket ut av avklaringsprosessen. Det kan derfor være vanskelig å realisere lange og aktive stønadsløp på samme tid, noe som innebærer en risiko for at AAP blir en mer passiv form for inntektssikring. Det andre funnet er at veilederne tenderer mot å bruke nåtidsskjønn fremfor fremtidsskjønn i unntaksvurderingen. De fokuserer altså i større grad på aktiviteten brukeren deltar i på vurderingstidspunktet enn brukerens utsikter for å komme tilbake i arbeid. Det siste funnet er at forholdet mellom lokalkontorene og NAY virker mer harmonisk enn før. Tidligere oppstod det konflikt fordi NAY overprøvde skjønnsutøvelsen lokalt. Nå legger ikke NAY seg opp i innholdet i skjønnsutøvelsen i unntaksvurderingene, men kontrollerer om innstillingen er begrunnet.