2025/06/10 by Lima, Ivar
#NAV #flyktninger #sosial tjenester #sosiale tjenester #sosialhjelp #ukrainere
paper · doi:10.60847/nav.5594
Sosialhjelpsutgiftene økte kraftig fra 2021 til 2024, med en realvekst på over 50 prosent. Den viktigste forklaringen er den fortsatt høye tilstrømmingen av flyktninger fra Ukraina, som alene står for om lag tre firedeler av økningen i både antall mottakere og utgifter. Mange nye flyktninger kom også i 2024, og vi ser fortsatt høy andel mottakere blant dem som kom i 2022 og 2023. Ser vi bort fra de ukrainske flyktningene, har det samtidig vært en reell økning i gjennomsnittlig stønad per mottaker, justert for prisvekst. Dette kan blant annet knyttes til en ekstraordinær økning i de statlige veiledende satsene i juli 2023. Økningen har vært klart størst blant barnefamilier, særlig blant utenlandsfødte. Den særskilte veksten i stønadsnivået for barnefamilier henger sammen med lovendringen i 2022, som fastslo at barnetrygden ikke lenger skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp. I tillegg kan økt prisnivå og sterkere oppmerksomhet om barns behov i Nav ha bidratt til utviklingen. Til tross for at flere husholdninger rapporterer om trang økonomi, er andelen som mottar supplerende sosialhjelp ved siden av lønnsinntekt fortsatt lav. I 2023 så vi en økning i andelen trygdemottakere med supplerende sosialhjelp, men denne veksten ser ut til å ha stanset i 2024. Det har imidlertid vært en særskilt økning blant unge mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det skyldes i hovedsak skyldes en regelendring i 2020 hvor minstesatsen for nye mottakere under 25 år ble betydelig redusert. I 2024 ser denne veksten ut til å ha flatet ut.